|
| Author | Topic: Svar på forklaringsspørsmålene |
| Ryan kølle |
posted 6/2/02 12:43 AM
Høy folkens, her er noen av svarene på forklar kort oppgavene... Hvis noen hvet hva svaret er på de andre, er det bare å legge det ut... okidoki... Svar på spørsmål: Konstitusjonelt monarki Kongen har ingen eller lite makt. Hvor stor makten til kongen er, blir gjerne slått fast i grunnloven. I dag er kongen først og fremst et nasjonalt samlingssymbol. Maktfordelingsprinsippet Makten er fordelt på flere, slik at det ikke blir så lett for en gruppe å drive maktmissbruk. Det må være likevekt mellom statsmaktene. I Norge er makten fordelt mellom tre statsmakter: Den lovgivende makt = Stortinget Den utøvende makt = Kongen (gjennom regjeringen) Den dømmende makt = Domstolene med Høyesterett i spissen Palrlamentarisme Regjeringen må gå av dersom den får flertallet i Stortinget imot seg. Parlamentarismen forskyver på en måte maktbalansen i retning av stortinget. Konstitusjonell sedvanerett Signing Kroning og salving er gamle religiøse seremonier som skal vise at Gud har satt kongen til å styre landet. Kroningen ble avskaffet i 1908. Men senere har man likevell ønsket en kirkelig seremoni. Den nye seremonien kalles signing. Koalisjonsregjering Flere partier går sammen og får flertall på stortinget. Kabinettspørsmål Hvis en regjering mener de står sterkt på en sak, kan de stille kabinettspørsmål. Det betyr at regjeringen sier at de går av dersom Stortinget ikke støtter saken. Statsråd Et statsråd holdes på slottet hver fredag. På enden av bordet sitter kongen og ved siden av ham statsministeren. Rundt bordet sitter ministrene i regjeringen. Her skriver f.eks. kongen under lover for at de skal bli gyldige. Forberedende statsråd Her forberedes hva som skal gjøres på statsrådet. Nominasjon Oppstilling av kandidater til et forestående valg. Det er viktig at ”nominasjonslisten” til et parti appellerer til flere typer velgere. Utjevingsmandater Siden måten man regner ut mandater på gjør at de største partiene får flere mandater en de egentlig skulle hatt, og de mindre partiene får mindre mandater en det de skulle hatt. På grunn av dette har man gjort det slik at de åtte siste mandatene på stortinget fordeles på de partiene som er kommet svært dårlig ut, på grunn av den matematiske ”feilen”. Lagting og Odelsting Lagting og Odelsting brukes bare når lovsaker skal behandles. ¼ av stortingsrepresentantene er med i Lagtinget, og ¾ er med i Odelstinget. Et lovforslag går først til Odelstinget og så til Lagtinget. Hvis lagtinget ikke godtar loven, blir den sendt tilbake til Odelstinget for en ny behandling. Hvis Lagtinget fremdeles ikke godtar loven, kommer lovforslaget opp i samlet storting. Der kreves det 2/3 flertall for at loven skal bli vedtatt. Tanken med Odelsting og Lagting er at en ny lov må drøftes svært grundig. Spørretimen Her kan stortingsrepresentantene stille spørsmål til en minister og få svar på dem. Dette er en måte partiene bruker på å gjøre kjent sine synspunkter. Interpellasjon En mer høytidelig form for spørsmål med en etterfølgende debatt. Interpellasjonsdebatten kan avsluttes med avstemning og et vedtak. Lobbyvirksomhet Lobbyvirksomhet betyr at kontakten er uformell. Det vil si at den skjer uten å være lovfestet eller innarbeidet som sedvane i systemet. Uformell kontakt med politikere og byråkrater, for å gi uttrykk for sine meninger fordi den økonomiske politikken kan ha stor betydning for bedriften. Representativt demokrati Når vi velger et parti, stemmer vi på det partiet som vi mener representerer hva vi står for. Dette partiet representerer da deg på stortinget. Folkesuverenitet ? Forfatning ? Sivilombudsmannen Hvis man mener man er urettferdig behandlet kan man klage. Hvis ikke klagen blir godtatt, og ikke ønsker rettssak. Kan man gå til sivilombudsmannen. Sivilombudsmannens oppgave er å sikre at den offentlige forvaltning en ikke øver urett mot den enkelte borger. Statssekretær Hver statsråd har en statssekretær ved sin side. Statssekretæren er nestkommanderende i departementet og må slutte når ministeren går av. Statsråden og statssekretæren utgjør departementets politiske ledelse. Presidentskapet ? Fagkomiteene i Stortinget Representantene i stortinget deler seg opp i fagkomiteer som skal forberede saker for stortinget. Komitene arbeider med hvert sitt fagområdet. (Undervisning, forsvar, landbruk f.eks.) Parlamentarisk leder Hver av stortingsrepresentantene kommer fra et bestemt parti, og de er med i en partigruppe. Hver partigruppe har en parlamentarisk leder. Ekspedisjonssjef Leder for et departement. Odelstingsproposisjon ? Stortingsmelding ? Riksrevisjonen Offentlig instans som skal revidere regnskapene for øverste administrasjon og regnskapene for andre myndigheter og personer som er regnskapspliktig overfor staten |
| Ryan kølle |
posted 6/2/02 12:50 AM
Ooops, ble litt fucket... hmmm jaja, her er en litt forbedret versjon... Svar på spørsmål: Konstitusjonelt monarki Kongen har ingen eller lite makt. Hvor stor makten til kongen er, blir gjerne slått fast i grunnloven. I dag er kongen først og fremst et nasjonalt samlingssymbol. Maktfordelingsprinsippet Makten er fordelt på flere, slik at det ikke blir så lett for en gruppe å drive maktmissbruk. Det må være likevekt mellom statsmaktene. I Norge er makten fordelt mellom tre statsmakter: Den lovgivende makt = Stortinget Den utøvende makt = Kongen (gjennom regjeringen) Den dømmende makt = Domstolene med Høyesterett i spissen Palrlamentarisme Regjeringen må gå av dersom den får flertallet i Stortinget imot seg. Parlamentarismen forskyver på en måte maktbalansen i retning av stortinget. Konstitusjonell sedvanerett? Signing Kroning og salving er gamle religiøse seremonier som skal vise at Gud har satt kongen til å styre landet. Kroningen ble avskaffet i 1908. Men senere har man likevell ønsket en kirkelig seremoni. Den nye seremonien kalles signing. Koalisjonsregjering Flere partier går sammen og får flertall på stortinget. Kabinettspørsmål Hvis en regjering mener de står sterkt på en sak, kan de stille kabinettspørsmål. Det betyr at regjeringen sier at de går av dersom Stortinget ikke støtter saken. Statsråd Et statsråd holdes på slottet hver fredag. På enden av bordet sitter kongen og ved siden av ham statsministeren. Rundt bordet sitter ministrene i regjeringen. Her skriver f.eks. kongen under lover for at de skal bli gyldige. Forberedende statsråd Her forberedes hva som skal gjøres på statsrådet. Nominasjon Oppstilling av kandidater til et forestående valg. Det er viktig at ”nominasjonslisten” til et parti appellerer til flere typer velgere. Utjevingsmandater Siden måten man regner ut mandater på gjør at de største partiene får flere mandater en de egentlig skulle hatt, og de mindre partiene får mindre mandater en det de skulle hatt. På grunn av dette har man gjort det slik at de åtte siste mandatene på stortinget fordeles på de partiene som er kommet svært dårlig ut, på grunn av den matematiske ”feilen”. Lagting og Odelsting Lagting og Odelsting brukes bare når lovsaker skal behandles. ¼ av stortingsrepresentantene er med i Lagtinget, og ¾ er med i Odelstinget. Et lovforslag går først til Odelstinget og så til Lagtinget. Hvis lagtinget ikke godtar loven, blir den sendt tilbake til Odelstinget for en ny behandling. Hvis Lagtinget fremdeles ikke godtar loven, kommer lovforslaget opp i samlet storting. Der kreves det 2/3 flertall for at loven skal bli vedtatt. Tanken med Odelsting og Lagting er at en ny lov må drøftes svært grundig. Spørretimen Her kan stortingsrepresentantene stille spørsmål til en minister og få svar på dem. Dette er en måte partiene bruker på å gjøre kjent sine synspunkter. Interpellasjon En mer høytidelig form for spørsmål med en etterfølgende debatt. Interpellasjonsdebatten kan avsluttes med avstemning og et vedtak. Lobbyvirksomhet Lobbyvirksomhet betyr at kontakten er uformell. Det vil si at den skjer uten å være lovfestet eller innarbeidet som sedvane i systemet. Uformell kontakt med politikere og byråkrater, for å gi uttrykk for sine meninger fordi den økonomiske politikken kan ha stor betydning for bedriften. Representativt demokrati Når vi velger et parti, stemmer vi på det partiet som vi mener representerer hva vi står for. Dette partiet representerer da deg på stortinget. Folkesuverenitet ? Forfatning ? Sivilombudsmannen Hvis man mener man er urettferdig behandlet kan man klage. Hvis ikke klagen blir godtatt, og ikke ønsker rettssak. Kan man gå til sivilombudsmannen. Sivilombudsmannens oppgave er å sikre at den offentlige forvaltning en ikke øver urett mot den enkelte borger. Statssekretær Hver statsråd har en statssekretær ved sin side. Statssekretæren er nestkommanderende i departementet og må slutte når ministeren går av. Statsråden og statssekretæren utgjør departementets politiske ledelse. Presidentskapet ? Fagkomiteene i Stortinget Representantene i stortinget deler seg opp i fagkomiteer som skal forberede saker for stortinget. Komitene arbeider med hvert sitt fagområdet. (Undervisning, forsvar, landbruk f.eks.) Parlamentarisk leder Hver av stortingsrepresentantene kommer fra et bestemt parti, og de er med i en partigruppe. Hver partigruppe har en parlamentarisk leder. Ekspedisjonssjef Leder for et departement. Odelstingsproposisjon ? Stortingsmelding ? Riksrevisjonen Offentlig instans som skal revidere regnskapene for øverste administrasjon og regnskapene for andre myndigheter og personer som er regnskapspliktig overfor staten |
| Thugga |
posted 6/2/02 1:43 PM
Her har man noe om kommunedirtet: Kumulere Å endre på listene, ved å skrive et navn to ganger fordi du gjerne vil ha dem inn i kommunestyret. PS! Bare ved kommunevalg Byråd Oslo har byråd. Er som en liten regjering. Representanter fra partiene med flertall i kommunestyret Tar over oppgaven som rådmannen har Formannskap Er ”styret for komunestyret”. Består av minst 5 personer. De forbereder saker som skal opp i kommunestyret. Legger fram forslag til budsjett. Fylkesutvalg Tilsvarer formannskapet i kommunen og velges av fylkestinget. Rådmann Leder fylkesadministrasjonen. Ansatt av fylkestinget. Fylkesmann Tar seg av de statlige oppgavene, passer på at kommunen blir administrert riktig. Ansatt av regjeringen, som deres representant. |
| Overrated |
posted 6/2/02 3:07 PM
Quote Tygga: Kumulere Å endre på listene, ved å skrive et navn to ganger fordi du gjerne vil ha dem inn i kommunestyret. PS! Bare ved kommunevalg
|
|
|